Generelt:
Dispensasjon etter Kap. 19 i plan- og bygningsloven (pbl) vil være mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak fra plan, og ved varige unntak hvor det ikke anses ønskelig å endre planen. Endring av planen må behandles etter reglene i pbl § 11-17 og § 12-4.

Et nødvendig vilkår for å kunne innvilge dispensasjon er at det forekommer ”særlige grunner”. Uttrykket "særlige grunner" må sees i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom planleggingen. Dersom tiltaket umiddelbart strider mot disse hensyn foreligger det ikke særlige grunner, og det er ikke adgang til å gi dispensasjon.

Det må foretas en reell og konkret vurdering av de faktiske forhold sett i relasjon til de hensyn som ligger bak planen som det er søkt om dispensasjon fra. Dette krever en gjennomgang av hvilke forhold som taler for og hvilke forhold som taler mot dispensasjon. Det er visse begrensninger mht. hva slags argumenter som kan tillegges vekt i denne avveiningen.

Det må foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en konkret vurdering er av en slik karakter og har slik tyngde at de kan slå gjennom overfor de hensyn som bestemmelsene i planen er ment å ivareta. Ved en slik overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav til dispensasjon være oppfylt.
Argumenter som kan begrunne at dispensasjon gis, er f. eks. at vurderingen av arealbruken er endret etter at det ble utarbeidet plan, og/eller at tidsfaktoren tilsier at en ikke bør avvente en planendring.
Forhold vedrørende søkers person anses bare som "særlige grunner" i helt spesielle tilfeller. Sykdom, sosiale og økonomiske forhold vil således bare unntaksvis kunne anses som særlige grunner.

Eksempelvis vil en rekke dispensasjonssøknader gjelde fradeling og påbygg/bygging av boliger/ fritidsboliger i LNF-områder. De hensyn som ivaretas gjennom LNF-formålet er hensynet til landbruks- natur- og friluftsinteresser. Når søknaden om dispensasjon behandles, må hensynene bak arealdisponeringen i planen avveies mot de grunner søker angir for at det bør innvilges dispensasjon. Dersom hensynene til landbruk, natur og friluftsliv ikke gjør seg gjeldende på det aktuelle stedet, kan det tale for at det foreligger særlige grunner

Behandlingstid:
Komplette søknader behandles fortløpende. Saksbehandlingstiden kan variere fra 2-3 måneder avhengig av hvor komplisert saken er og saksmengden i avdelingen. Saksbehandlingstid regnes fra den dagen en søknad er komplett. De fleste søknadene må også sendes på høring til regionale myndigheter.
Kommunen plikter innen 3 uker etter at søknaden er mottatt, å informere om hvem som er saksbehandler og beregnet saksbehandlingstid. De fleste dispensasjonssakene vedtas av planutvalget.

Klagen:
Vedtak fra kommunen kan påklages. Informasjon om klageadgang og hvordan man går fram ved klage, følger med vedtaket. Klagefristen er 3 uker.