Under hesteutstillingen i 1859 ble det holdt et møte på Stavshaugen for å drøfte hva det offentlige kunne og måtte gjøre for å fremme hesteavlen. Møtet ble ledet av statsagronom Johan Lindequist, og representanter fra de fleste bygder i dalføret var tilstede. Her ble følgende vedtatt:
- En årlig hesteutstilling med premieutdeling på Tretten, sammen med Stavsmartn
- Ei hesteavls-sæter, Heimdalen i Sikkilsdalen, Gudbrandsdalen
- Forbud mot å slippe andre enn godkjente hingster på fjellbeite
Forslaget fikk støtte fra alle herredsstyrer i dalen, og Staten gikk også omsider med på forslaget. Møtet på Stavshaugen pekte ut retningen for det fremtidige avlsarbeidet av dølahest-rasen.
Stavshaugen går også inn i historia som et viktig losjihus under Stavsmartn. Gården ligger sentralt til i forhold til Stavsplassen, og fra 1924 kunne det tilbys rikelig med spilltauplass. Stallene ser du her, sør for garden. De ble også brukt til stallplass for hester ved kirkelige handlinger.