Stavsplassen tilhørte opprinnelig garden Stav. Navnet er nær knyttet til Stavsmartn og det arealet som tidligere ble benyttet til å avvikle martn. I dag omtales området fra Bådstøhaugen til Moksa, og mellom E6 og Kongsvegen som Stavsplassen. Vesentlige deler av dette arealet har vært i bruk under martn den tida et stort antall hester var samlet. Med unntak av korte avbrudd, har Stavsplassen vært arena for Stavsmartn. 

Opprinnelsen til Stavsmartn var hestehandel på kirkevangen ved Tretten kirke. Siden ble handelen flyttet til Stav gard. De første nedtegnelsene om Stavsmartn er fra 1801.

Fram til 1838 er det få skriftlige kilder om marten. Den ble i tidsrommet 1839 - 1856  avviklet på Holmen gard, sør i bygda. 
I 1857 ble arrangementet autorisert, og ble året etter flytta tilbake til Stavsplassen. Samtidig ble den første hesteutstillingen i Norge avholdt på Mæhlumsvollen, sør-øst for martnsområdet. Martn ble også i noen år avholdt på Smestadmoen ved Lillehammer (1888- 1893), men fra 1894 har den hatt tilhold på Stavsplassen.

Antall hester som ble omsatt varierte. I 1859 var det ca. 3000 salgshester på Stavsmartn. I mellomkrigsåra (1918-1940) var det stor omsetning og livlig handel, og i 1947 var antall hester mellom 1400 og 1700.  Hestehandlere kom fra store deler av Norge og Sverige, og til tider var også Nord-Europa representert.
 
Stavsmartn er i dag den eneste hestemartn i Norge.  Området er nå arena for en rekke hesteutstillinger og andre arrangementer i løpet av året, noe dagens bygningsmasse gjenspeiler.

NRK TV - Norge Rundt 1984