Fradeling av ny eiendom/tomt
Ved deling av eiendom blir en parsell av en eksisterende eiendom oppmålt, gitt et nytt gårds- og bruksnummer, og registrert i matrikkelen. Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister.
Melding om eiendomsetableringen sendes deretter til tinglysing hos Statens kartverk - tinglysingen. Der blir eiendommen registrert i grunnboken. Den nye eiendommen er med dette opprettet og blir et selvstendig panteobjekt.
Deling av eiendom håndteres av avdelingen for deling-, matrikkel og oppmåling. Før deling kan gjennomføres er det nødvendig med delingstillatelse i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven. Ved søknad om fradeling må det oppgis hvilken arealbruk ny tomt er tiltenkt. Dersom arealbruken ikke er i samsvarer med kommuneplan/reguleringsplan må det søkes om dispensasjon før deling kan gjennomføres. Gjennomføringen foregår i henhold til bestemmelsene i matrikkelloven.
Både deling og oppmålingsforretningen søkes om i samme skjema:
Skjemaet : Fradeling av areal.
Søknaden må undertegnes av hjemmelshaver og vedlegges situasjonskart, evt nødvendig samtykke fra rettighetshaver og gjenpart av nabovarsel.
Justering av eiendomsgrenser
For å gjøre eiendomsgrenser mer hensiktsmessige kan du søke om å justere grenser eller overføre areal mellom eiendommene.
Ved justering kan bare små arealer (maks 5 % av arealet på den minste eiendommen) overføres mellom de berørte eierne. Justeringen skjer gjennom en oppmålingsforretning, enten som en separat forretning eller som en del av en forretning som omfatter flere temaer. Under en oppmålingsforretning må alle berørte parter samtykke i at justeringen kan gjennomføres.
Det er landmåler som avgjør om justeringen kan finne sted, i samråd med avdelingen plan i detalj regulerte områder. Blir arealene for store, eller verdioverføringen for høy, må arealene overføres ved tinglysing av skjøte på tilleggsareal eller gjøres som arealoverføring etter matrikkellovens regler om dette.
Klarlegging av eksisterende grense
Om grensene dine tidligere er oppmålt/nøyaktig kartfestet:
Dersom du har ønske om å få påvist og eventuelt merket en grense som er nøyaktig kartfestet gjennom tidligere avholdt oppmålingsforretning, kan du rekvirere klarlegging av eksisterende grense hos oss. Vi vil da bruke grensepunktenes koordinater til utstikking og merke/kontrollere punktene på nytt uten partene til stede. Merkingen er normalt aluminiumsbolter i fjell eller jord.
Om grensene dine ikke tidligere er oppmålt/nøyaktig kartfestet:
Vi kan også bidra til at grenser som tidligere ikke er nøyaktig kartfestet blir merket, nøyaktig innmålt og ført i matrikkelkartet. I slike saker er vi avhengig av at det oppnås enighet mellom partene, og innkaller alle parter til forretning. Partene må i samarbeid påvise / bli enige om hvor grensen går.
Vi har ikke myndighet til å avgjøre tvister, så dersom det ikke oppnås enighet om hvor grensen går kan jordskifte være rette sted.
Sammenslåing av eiendommer
Hvis du eier to eiendommer som grenser inntil hverandre, og brukes under ett, kan det være aktuelt å slå disse sammen til en eiendom.
Det er en fordel å sammenføye slike eiendommer av flere grunner. Tilleggsarealet blir ikke glemt ved salg, man vil få en korrekt eiendomsskatt, unngå misforståelser i offentlige registre, og det gir ryddigere eiendomsstruktur.
Det er noen vilkår som må oppfylles for å kunne slå sammen eiendommer:
- Eiendommene må grense inntil hverandre
- Eiendommene må ha samme hjemmelshaver(e)
- Det må ikke være motstridende heftelser (pant) på eiendommene
Rent praktisk foregår sammenslåingen ved at hjemmelshaver fyller ut skjema for krav om sammenslåing.
Seksjonering/reseksjonering
Oppdeling i eierseksjoner
- Eiendommen som skal seksjoneres skal omfatte bare ett gårds/bruksnr.
- Bruksenhetens hoveddel skal være en klart avgrenset og sammenhengende del av en bygning på eiendommen.
- Hoveddelen skal ha egen inngang.
- Fellesareal er deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenhetene.
- Det skal fastsettes om den enkelte enhet skal brukes til bolig (boligseksjon) eller til annet formål (næringsseksjon). Formålet skal være i samsvar med gjeldende arealplanformål, med mindre det foreligger tillatelse til annen bruk etter plan- og bygningslovgivningen.
- Hver boligseksjon skal ha kjøkken, bad og wc innenfor hoveddelen av bruksenheten. Bad og wc skal være i eget eller egne rom. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke for fritidsboliger eller boliger som inngår i en samleseksjon.
- Det skal fastsettes en sameiebrøk for hver eierseksjon
- Alle sameier skal ha vedtekter.
RESEKSJONERING
Ønsker du mer informasjon om eierseksjonering, link til mer informasjon og Statens kartverk om eierseksjonering
Søknad
- Situasjonskartet skal være av nyere dato, og kan innhentes ved å kontakte Øyer kommune eller ved å benytte vår kartløsning GLOkart.
- Grensene påvises på et målebrevskart eller koordinatberegnes og inntegnes på situasjonskartet. Grensene for ubebygde deler av eiendommen som skal inngå i bruksenhetene skal tydelig angis med koordinater. Dersom disse ikke kan angis med koordinater må det foretas en oppmålingsforretning i marka for å måle og merke arealene.
- Bygningen(e)s plassering påvises på et målebrevskart eller koordinatberegnes og inntegnes.
- Alle grenser for en bruksenhet (seksjon) / fellesarealer både ute og inne skal tydelig fremgå (evt. skraveres) Viser til Rundskriv H-3/98 og lov av 23. mai 1997.
- Situasjonskartet innsendes i 3 eksemplarer.
Ved utfylling i begjæringsskjemaet bekreftes det at lovens vilkår for seksjonering er oppfylt. Veileder til utarbeidelse av plantegninger
- Oppmålingsavdelingen behandler søknader om oppdeling av bygninger i eierseksjoner samt søknader om reseksjonering, dvs. endringer av seksjonering
- Kommunen skal kontrollere at vilkårene for seksjonering/reseksjonering er til stede og gi eventuell seksjoneringstillatelse. Dersom kommunen gir tillatelse til seksjonering/reseksjonering, sender vi begjæringen med vedlegg til tinglysing.
- Seksjonene er formelt opprettet når begjæringen er tinglyst.
- Seksjoneringsskjema med vedleggene nevnt over må være korrekt utfylt og forelegges kommunen i riktig antall eksemplarer.
Rette feil i kart/eiendomsregisteret matrikkelen.
Dette er en forenklet måte å rette grove grensefeil på. Noen ganger kan ei grense mellom 2 eiendommer ha blitt borte, eller en hel teig kan ha fått feil gards og bruksnummer. Dersom partene er enig om hvor grensen går, kan de gjøre en avtale. Avtalen sendes kommunen med krav om retting. Matrikkelloven stiller en del krav til en slik avtale. Blant annet må avtalen gjelde en eksisterende grense. Det vil si at det alltid må ha vært en grense mellom eiendommene som må kunne dokumenteres. Eksempel på dokumentasjon er skylddelingsdokument, økonomisk kartverk og gamle jordskiftekart m.m.
Dersom en part mener at grensene ikke er registrert riktig, og han kan dokumentere dette, kan han kreve retting. Eksempel på dokumentasjon er målebrev og skylddelingsdokumenter. Det må presiseres at krav om retting krever samtykke fra alle berørte parter. Hvis det ikke framkommer av kravet at partene er enige, vil kommunen sende et forhåndsvarsel til berørte parter slik at de kan få uttale seg. Dersom ikke alle berørte er enige i grenserettingen, vil ikke kommunen kunne foreta noen retting i matrikkelen.